Hva er en plan?
En plan er et verktøy for prosesstyring. Det er et dokument som tydeliggjør i hvilken retning innsatsen skal gå og hvordan den skal se ut. En plan brukes aktivt ved evalueringer for å finne ut av om de innsatsene vi har brukt for å komme nærmere målsetningene er presise nok, om målet er nådd eller i hvilken grad vi er kommet nærmere målet for den samlede innsatsen.
Hvorfor lager vi planer?
Det handler alt sammen om faglig kvalitet, samarbeid og rettssikkerhet. I alle barnevernsaker hvor det er iverksatt hjelpetiltak, er det lovpålagt å lage tiltaksplaner, og ved omsorsgovertakelser, en omsorgsplan. Bufdir har nylig innført arbeidsplaner i veiledningen om omsorgsplaner, som supplement til omsorgsplanen. Vi har også individuelle planer (IOP) for personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Men hvorfor lager vi egentlig planer?
En plan kan sammenliknes med en bestilling. Hvis vi inviterer en snekker til å løse en oppgave i hjemmet vårt, trenger vedkommende at vi er presise med å beskrive oppgaven så den er tydelig og forstått, og at målet er klart. Før dette er på plass er det vanskelig for snekkeren å vite hvordan oppgaven skal løses og bestiller kan risikere å få nytt gulv i stedet for ny dør, hvis målet ikke er klart. I barneverntiltakene gjelder det samme; vi lager planer for å ha et tydelig styringsverktøy. Da har vi noe konkret å forholde oss til når vi skal løse en oppgave for kommunene, når vi skal evaluere og finne ut av om vi er kommet nærmere målet, og når vi skal gjøre status og skrive rapporter kan vi være mer spesifikke. For eksempel hvis et mål i planen er at en ung skal ha en stabil skolegang, er det lettere å gi en konkret tilbakemelding til kommunen om hvordan utviklingen i prosessen går, når vi kjenner til målet og det skal evalueres.
Samhandling og kvalitet
For barnet eller borgeren handler det om hvilken utviklingsstøtte som trengs og for hjelperen handler det om å ha klart hvilke mål som skal nås, hvilken støtte som skal gis og hvilken innsats som skal ytes. For kommunen handler det om å sikre seg at en nødvendig oppgave blir tydeliggjort og at vi kan måle om den er helt eller delvis løst, så vi kan ta stilling til om vi skal regulere i metoder og innsats for å komme nærmere målet eller om vi er fornøyde med tiltakets håndtering. Planen er et dokument som tydeliggjør for de involverte partene hva det felles målet er, og som bidrar til økt faglig kvalitet i innsatsen, fordi vi blir skarpere på oppgaveløsningen. Og samtidig er klare forventninger og et tydelig felles mål, et bedre utgangspunkt for et godt samarbeid, enn uklarhet i oppgavebeskrivelsen.
Hvordan vet institusjonen at de er lykkes hvis de ikke vet hvilken oppgave de helt presist skal løse?
Det er avgjørende for hensikten med planen, at den er et aktivt dokument i pedagogens daglige arbeide. Dette fordi målene i planen utgjør utgangspunktet for hvordan medarbeiderne skal understøtte barnets utvikling i form av metoder/innsatser.
Mange institusjoner starter et plasseringsforløp med å lage en plan. Ofte på bakgrunn av en overordnet omsorgsplan og omfattende beskrivelser av barnets utfordringer fra forskjellige fagpersoners ståsted samt en vurdering og konklusjon fra nemnd og barnevern. For at institusjonene skal vite om de er lykkes med å løse en oppgave, bør bestillingen (planen) komme i forkant av
plasseringen og den er nødt til å være konkret og tydelig og et aktivt dokument som inngår i systematiske og jevnlige evalueringer. Hva skal vi gjøre for å få dette til å skje? En omsorgsplan er et overordnet låst dokument, som jf. lov ikke er ment som et aktivt styringsverktøy. Å gripe inn i privatsfæren og overta omsorgen og ansvaret for medmenneskers barn, er en av de mest inngripende handlingene vi kan sette i verk. Bør vi ikke da også i disse situasjonene jobbe mest mulig aktivt med planer som styringsverktøy for å understøtte en best mulig utvikling for barnet i prosessen? Er det ikke nettopp det vi trenger?